Om krimbøker man liker eller ikke liker…

Jeg har akkurat lyttet ferdig til Presidentens valg av Anne Holt! Og ja, jeg er stolt, for det er den første boka hennes jeg faktisk har klart å bli ferdig med (de to tidligere påbegynte -for lenge siden- fenget meg ikke, og ble relativt raskt lagt bort). Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er med disse bøkene jeg ikke liker, men det er småting rent språklig som irriterer meg (selv om jeg langt i fra er noen ekspert på dette området), og ikke minst er det tilfeldigheter som er vesentlige elementer i handlingen som blir altfor usannsynlige til at jeg klarer å tro på det. Men det verste for meg er at denne boka ikke skaper noe særlig spenning, og det er den underholdningen jeg ønsker når jeg leser en krimbok… jeg gledet meg faktisk til å høre på innspurten, forventet meg at nå skulle det endelig bli action, men da var det slutt før jeg fikk tenkt meg om.

Kort fortalt, så handler Presidentens valg om den første kvinnelige presidenten i USA, som er på sitt første statsbesøk – i nettopp Norge på 17. mai 2005 (etter at madame president, Helen Lardal Bentley, slo Bush i presidentvalget i 2004). Hun forsvinner fra Hotel Opera, og det fører selvfølgelig til en stor etterforskning, der norsk politi og amerikanske etterforskningsorganisasjoner ikke akkurat klarer å samarbeide på godt vis (og saken blir ikke bedre av at forsvinningen skjer nettopp natt til 17. mai). Forsvinningen er første del i en større konspirasjon mot USA, og følger i tillegg til hendelsene i Norge også parallelle historier i USA og i Saudi-Arabia, og akkurat dette syntes jeg fungerte svært godt. Ideen bak boka er faktisk veldig god, men det jeg «leste» klarte ikke å innfri. I tillegg syntes jeg oppleseren til tider var litt irriterende, men jeg er ikke så fryktelig vant med lydbøker, så det kan være det bare er en vanesak.

Det at jeg har uforklarlige problemer med å lese ferdig bøker av Anne Holt ble jeg påminnet om på et bookcrossing-møte i Oslo i vinter, hvor Elin fortalte om hvorfor hun ikke leser bøker av Unni Lindell. Jeg har lest noen av bøkene til Unni Lindell før, synes de har vært spennende og grei underholdning, og har ikke hatt noen spesiell grunn til å mislike dem… derfor var det litt ironisk når jeg leste kommentaren Schizofrene er ålreite folk i Aftenposten for noen uker siden, og fant ut at jeg nå likevel er litt tvilende til å lese Lindells nyeste bok, Honningfellen. Jeg har også en person som lider av schizofreni i familien, og dersom boka gir et inntrykk av schizofrene som psykopatiske mordere, så synes jeg det er veldig trist.

Men jeg skal ikke uttale meg for sikkert uten å ha lest boka selv, hehe… nå kan jeg i hvert fall si at jeg har lest (ferdig) en bok av Anne Holt, og jeg er fortsatt ikke helt overbevist…

Reklamer

9 kommentarer »

  1. Holt is another Scandinavian author I must check out eventually. 🙂 I remember reading about her in that same article about Henning Mankell, Karin Fossum & co. (I’m not saying this to bum myself another book, though!) Do you like her, in general?

  2. Your blog does not want me to comment, definitely!

  3. Ah sure, now that’s I’ve commented to bitch, it all appeared! LOL

  4. Jannicke said

    Haha, you’re definitely here now! Though this time I had to approve your comment, although I have no idea why (that’s not in my settings)… my blog must have eaten your previous comment, though.

    And as for Anne Holt, no, I’m actually not as a big a fan of her as the other Scandinavian writers, which this post is sort of about. It’s the first time I’ve been able to finish a book of her (and it was an audiobook), because somehow I feel a lack of interest when I try reading her books. This one had a really good idea, though, but it doesn’t quite live up to my expectations. And actually, I don’t have any of her books in English, but I’ll look out for you, though! 😉

  5. Ståle said

    Hmmm. Jeg har hatt noen Anne Holt-bøker ståene i hylla i mange år uten å så mye som åpne dem. Hver gang jeg har tenkt å gjøre det, er det noe med vaskeseddelen på baksida som gjør at boka havner tilbake i hylla og en annen bok hentes fram.
    Det du skriver gjør meg enda et lite hakk skeptisk. Lurer på om jeg noensinne virkelig åpner en av Holt-bøkene mine…

  6. Aina said

    Denne lydboka gadd eg aldri å høyre halvparten av ein gong. Eg er nok ikkje nokon stor fan av Anne Holt, sjølv om eg i mine yngre dagar (kremt) las alle bøkene hennar, meir som tidtrøyte enn noko anna.

  7. Jannicke said

    Det er godt å høre at jeg ikke er den eneste som er litt skeptisk, og nå som jeg har lest (hørt) en hel bok kan jeg med god samvittighet bestemme meg for at det neppe kommer til å bli flere. Da leser jeg heller noe annet i samme sjanger (og det gjør jeg gjerne innimellom)… 🙂

  8. loveina said

    Så ni är lite skeptiska? Men jag måste säga att 1222 över havet av Holt var det bästa i deckarväg jag läst på mycket länge. Men annars var det länge sedan jag läste något av henne så Presidentens val kan jag inte uttala mig om.

    Däremot rekommenderar jag verkligen 1222!

  9. Jannicke said

    Hver sin lyst! Jeg har alltid slitt med Anne Holt jeg, så det er vel egentlig ingen overraskelse at skepsisen holder seg! Og det spørs om jeg leser noe mer av henne i nærmeste framtid, for det er jo så mye annet å lese også! 🙂

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: