Januarlesing 2008

  • The final solution – Michael Chabon
  • The bell jar – Sylvia Plath
  • The reader – Bernhard Schlink
  • Det synger i gresset – Doris Lessing
  • Frøken Smillas fornemmelse for snø – Peter Høeg
  • The poisonwood bible – Barbara Kingsolver
  • Elizabeth Costello – J. M. Coetzee
  • Sleep with me – Joanna Briscoe
  • Alias Grace – Margaret Atwood
  • American gods – Neil Gaiman

Månedens høydepunkter:

The poisonwood bible – Barbara Kingsolver

Denne boka nøt jeg å lese på stranda i Thailand. Det er lenge siden jeg har lest en bok jeg gledet meg så mye til å lese videre i, og som jeg ikke ville skulle ta slutt! Den fortjener er ordentlig omtale her i bloggen, så jeg har planer om å få skrevet det etterhvert. Men har du ikke lest den, så burde du gjøre det!

American Gods – Neil Gaiman

Også en bok jeg koste meg med på stranda i Thailand. Ambisiøst prosjekt om kampen mellom nye og gamle guder i det forjettede land, Amerika, men spennende og morsomt å lese. Har også planer om en ordentlig omtale av denne boka.

Det synger i gresset – Doris Lessing 

Intens og velskrevet roman, selv om oversettelsen virket litt gammeldags innimellom (det var en gammel utgave av boka også). Boka åpner med hvordan det hele ender tragisk, og vi følger så utviklingen av forholdet mellom Dick og Mary og farmen fram til den tragiske slutten. Interessant i sin historiske kontekst om forholdet mellom svarte og hvite i Sør-Afrika, og en god skildring rent menneskelig sett. For øvrig min første bok av Nobelprisvinneren i litteratur 2007, og det var altså en positiv opplevelse.

Månedens skuffelse:

Elizabeth Costello – J. M. Coetzee

Jeg likte altså godt bekjentskapet med Nobelprisvinneren 2007. Coetzee vant Nobelprisen i litteratur i 2003, og dette var ikke første gang jeg leste noe av ham, men denne boka slet jeg virkelig med. Det føltes ikke som noen roman, men en samling essays (noe det for så vidt også er) som var dårlig bundet sammen av historien om forfatteren Elizabeth Costello som ikke ga meg noe som helst. Det presenteres noen interessante tanker, og språklig sett er boka god, men dette var sovemedisin for meg.

Reklamer

Comments (4)

Dårlig samvittighet

I forrige uke (22.01.2008) så jeg Bokprogrammet med med temaet Hvorfor lese bøker? Og der kom det altså fram at enten man leste få eller mange bøker, så hadde mange av de spurte dårlig samvittighet fordi de ikke leste flere bøker. Og det verste er jo selvsagt at det er sant! Nå ja, jeg har egentlig ikke så dårlig samvittighet for at jeg ikke leser flere bøker, men det er så mange bøker jeg burde ha lest, men som jeg av en eller annen grunn ikke har kommet til enda, så den dårlige samvittigheten er der i alle fall.

Tanken slo meg igjen da jeg leste dagens tema for Bokprogrammet, nemlig I skogen. For min merittliste når det gjelder «skogbøker» er jo egentlig ganske dårlig… og skog er vel en av de store trendene i nyere skandinavisk litteratur, er det ikke? Det er den samme tanken dukker opp når jeg tenker på alle klassikerne jeg ikke har lest, men som jeg burde ha lest (derfor har jeg nå bestilt Jane Austen box set på amazon.co.uk, hehe). Og så gjenstår det å se om Bokprogrammet i kveld får meg til å endelig plukke opp en «skogbok» (jeg burde i det minste lese Ut å stjæle hester, ikke sant?!). 🙂

Legg igjen en kommentar

The bell jar – Sylvia Plath

The bell jar - Sylvia PlathJeg kan godt innrømme det med en gang… jeg er ingen stor diktleser. Dikt minner meg fortsatt om niditige forsøk på diktanalyse i norsktimen, en av de tingene jeg aldri følte jeg fikk til i noen særlig grad. Så jo, jeg har hørt om Sylvia Plath, og visste at boka The bell jar var inspirert av hennes liv, men helt hva som ventet meg da jeg begynte på denne boka visste jeg ikke.

The bell jar er historien om Esther Greenwood og hennes mentale sammenbrudd. Historien starter med at Esther har et praksisopphold i redaksjonen til magasinet Mademoiselle i New York i begynnelsen av 1950-årene, og mens hun forsøker å leve det fasjonable liv begynner hun å gå i oppløsning innvendig. Når hun ikke kommer inn på et skrivekurs samme sommer og ender opp med å tilbringe ferien hjemme hos sin mor, setter depresjonen inn for fullt. Hun forsøker å ta sitt eget liv, og ender opp på psykiatrisk sykehus, hvor hun fortsetter kampen for å bli kvitt «glassklokken» (som for øvrig er den norske tittelen på boka), som depresjonen tvinger henne til å leve under.

Til å begynne med engasjerte ikke boka så veldig, førsteinntrykket ga nærmest inntrykk av å være en ungdomsroman, men ettersom jeg ble dratt med inn i Esthers sammenbrudd ble jeg både fascinert og til tider forvirret, og veien tilbake til livet gjennom 50-årenes psykiatriske behandling er ikke alltid behagelig lesning, ikke minst fordi dette for det meste er selvopplevd av forfatteren. Boka tar også opp viktige kvinnesaksspørsmål, som forhold mellom karriere og kvinnens plass i hjemmet, og hvordan man skal bli respektert selv om man velger et liv litt utenfor normen. Hele veien er språket vakkert, men distansert… noen ganger føler man kanskje at man ikke helt kommer innpå Esther.

Jeg likte The bell jar, selv om jeg tror den ville gjort et mye større inntrykk om jeg hadde lest denne som ung (a la Å være ung er for jævlig og Go ask Alice). I forlengelsen av boka valgte jeg å lese litt om Sylvia Plaths liv. Jeg syntes ikke boka endte udelt positivt, og å få vite at hun i 1963 (da The bell jar kom ut) faktisk tok sitt eget liv ved å putte hodet i en gassovn mens hennes to små barn sov i rommet ved siden av, 30 år gammel, forsterket nok inntrykket av denne boka en del for meg. Men nysgjerrigheten har i alle fall blitt pirret nok til at jeg tror Sylvia Plath vil dukke opp igjen på min leseliste i framtiden.

Comments (2)

På biblioteket

Applaus - Heidi Marie KriznikI dag var jeg på biblioteket. Jeg er egentlig ikke så ofte på biblioteket nå lenger, men desto oftere innom bokhandler og nettbutikker… det er en av grunnene til at jeg ikke har like stort behov for å låne bøker på biblioteket som jeg har hatt i store perioder av livet mitt.

I alle fall, i dag skulle jeg se etter en bok av Heidi Marie Kriznik, i anledning mitt påtenkte prosjekt om å lese nye norske forfattere (nye for meg, så ikke i betydningen debutanter). Vel, i hylla fant jeg debutromanen Applaus, og jeg bladde litt i den og leste bakpå boka, men jeg må innrømme at det ikke fenget meg i det hele tatt. Muligens var det sirkustemaet, som jeg har dårlige minner om fra den gang jeg slet meg igjennom Sirkusbarn av John Irving, en gedigen skuffelse av en av mine absolutte favorittforfattere. Vel, for å gjøre historien kort, Applaus ble ikke med meg hjem denne gangen. Jeg velger å vente med Kriznik inntil jeg får muligheten til å sjekke ut Borte en vinter, som jeg i hvert fall syntes virket interessant da jeg leste anmeldelsen av den i avisa for en stund siden.

Derimot ble det med meg en annen bok hjem, både fra biblioteket og fra Kaffe og krem (OBCZ) i Vika. Og jeg som strengt tatt ikke trenger flere bøker å lese enn de som allerede står i bokhylla. Ja ja, sånn er livet for oss bokelskere…

Comments (2)

Index librorum prohibitorum

I min sniking rundt i bokbloggverdenen kom jeg over denne posten i Bookhouse girls sin blogg… og den synes jeg var så bra at jeg bare var nødt til å kopiere den!

Index librorum prohibitorum er altså en liste over «forbudte bøker», bøker som det virkelig ikke er verdt å bruke tid på. Det er naturligvis individuelt hva man får ut av en bok, og i kommentarene til den opprinnelige posten ser jeg både bøker jeg ville fraråde og bøker jeg likte, men synes idéen var veldig morsom.

Og starten på min index librorum prohibitorum ser altså slik ut:

  • The sea – John Banville: Denne boka hadde jeg nok ikke lest ferdig om ikke det var fordi jeg har en liten fiks idé om å lese bøker fra lista «1001 bøker du må lese før du dør«. Booker-vinner eller ei, denne boka er bare helt grusomt kjedelig.
  • The devil and miss Prym – Paulo Coelho: Jeg leste Veronika decides to die av Coelho fordi jeg stadig vekk hørte om ham, og ble ikke imponert. Tenkte jeg skulle lese en bok til av ham før jeg dømte for hardt. Vel, jeg kommer aldri til å lese en bok av Coelho igjen, for å si det sånn. Jeg har lært.
  • Tuesdays with Morrie – Mitch Albom: OK, jeg leste den ikke ferdig. Det tok ikke mange sidene før jeg innså at sånt gidder jeg ikke å kaste bort livet mitt på å lese.

Og det kommer sikkert noe mer etterhvert!

Comments (1)

Bookcrossing

BookCrossing logon. the practice of leaving a book in a public place to be picked up and read by others, who then do likewise. (added to the Concise Oxford English Dictionary in August 2004)

Jeg kan like gjerne først som sist fortelle at jeg er bookcrosser (og hvis du ikke kjenner til konseptet fra før, stikk gjerne innom nettsidene på bookcrossing.com for å lese litt mer). Faktisk kan jeg takke bookcrossing for at jeg har kommet tilbake til mine gode lesevaner – mange år med deltidsstudier kombinert med jobb hadde gjort at jeg ofte ikke hadde samvittighet til å lese skjønnlitteratur, for jeg hadde hele tiden så mye pensum jeg burde ha lest i stedet (og noen ganger endte det med at jeg nesten ikke leste i det hele tatt). Bookcrossing ga meg virkelig tilbake leselysten og entusiasmen for bøker, som for øvrig hadde vært der hele tiden, men ikke hadde fått den plassen i livet som det fortjente.

Med bookcrossing oppdaget jeg ikke bare et konsept, men et helt samfunn av bokelskere… det finnes mange aktive engelskspråklige underfora, men et greit sted å begynne er kanskje det skandinaviske forumet. Det finnes også byttesoner, såkalte OBCZs (Official BookCrossing Zones), rundt omkring i verden, og kanskje arrangeres det bookcrossingtreff i nærheten av der du bor (i Oslo har vi månedlige møter på Kaffe og Krem i Vika)?! Mulighetene er mange.

Jeg må innrømme at jeg ikke besøker biblioteket like ofte som før lenger… masse bøker fra flotte bookcrossere rundt omkring i verden kombinert med en enda større bokkjøpelyst har bidratt til at jeg aldri går tom for noe å lese (og Mt.TBR bare vokser og vokser). Inspirasjon til å lese ting jeg kanskje ellers ikke ville ha lest (eller hørt om) får jeg i massevis. Og selv om jeg aldri kommer til å tømme bokhyllene mine og slippe alle bøkene mine fri, så er bookcrossing en flott hobby uansett!

Før jul passerte vi 2000 medlemmer i Norge, men det er fortsatt rom for mange, mange flere! Kom igjen! Bli med og spre bokgleden, sier jeg bare!

Comments (3)

Og hva med bokåret 2008?!

Jeg klarer liksom ikke helt å starte et nytt år uten ambisjoner av ett eller annet slag. Ikke forsetter, men noen håp om hvor jeg vil i det nye året. Og når det gjelder lesing, så håper jeg selvfølgelig at 2008 blir et år med masse god lesing! 🙂

Men av mer spesifikke ambisjoner, så har jeg planer om å lese flere klassikere, og flere bøker av norske forfattere.

På lista over klassikere er det mange hull. Og da mener jeg mange. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn, men det er i hvert fall på tide å prøve og gjøre noe med det.

Bøker av norske forfattere har jeg vært utrolig dårlig på de siste årene, noe det nok er mange grunner til. I perioder hvor jeg har forsøkt å være flittig student har jeg ikke hatt samvittighet til å lese «ordentlige» bøker, men har holdt meg til krim og chick lit. De siste par årene har jeg fått mye leseinspirasjon fra folk som ikke er norske (og jeg har også fått mange bøker, som da følgelig ikke nødvendigvis er norske på noen som helst måte, særlig gjennom bookcrossing.com), og derfor har bøker av norske forfattere kommet litt i bakgrunnen. I 2008 vil jeg prøve å lese minst 12 norske forfattere som jeg ikke har lest før… så får vi se hvordan det går til slutt! 🙂

Det er nok ikke umulig at jeg burde lese mange flere bøker enn jeg har gjort i det siste om jeg skal rekke å nå målene mine, for jeg vil jo gjerne lese mange av bøkene som allerede står og venter på meg i bokhyllene mine (men noen av de er jo selvsagt både klassikere og av norske forfattere). Men det viktigste er å kose seg med lesingen, og det har jeg tenkt til å gjøre uansett.

Og da gjenstår det bare å ønske dere alle et godt nytt bokår!

Legg igjen en kommentar

« Newer Posts · Older Posts »