Jeg har akkurat lyttet ferdig til Presidentens valg av Anne Holt! Og ja, jeg er stolt, for det er den første boka hennes jeg faktisk har klart å bli ferdig med (de to tidligere påbegynte -for lenge siden- fenget meg ikke, og ble relativt raskt lagt bort). Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er med disse bøkene jeg ikke liker, men det er småting rent språklig som irriterer meg (selv om jeg langt i fra er noen ekspert på dette området), og ikke minst er det tilfeldigheter som er vesentlige elementer i handlingen som blir altfor usannsynlige til at jeg klarer å tro på det. Men det verste for meg er at denne boka ikke skaper noe særlig spenning, og det er den underholdningen jeg ønsker når jeg leser en krimbok… jeg gledet meg faktisk til å høre på innspurten, forventet meg at nå skulle det endelig bli action, men da var det slutt før jeg fikk tenkt meg om.
Kort fortalt, så handler Presidentens valg om den første kvinnelige presidenten i USA, som er på sitt første statsbesøk – i nettopp Norge på 17. mai 2005 (etter at madame president, Helen Lardal Bentley, slo Bush i presidentvalget i 2004). Hun forsvinner fra Hotel Opera, og det fører selvfølgelig til en stor etterforskning, der norsk politi og amerikanske etterforskningsorganisasjoner ikke akkurat klarer å samarbeide på godt vis (og saken blir ikke bedre av at forsvinningen skjer nettopp natt til 17. mai). Forsvinningen er første del i en større konspirasjon mot USA, og følger i tillegg til hendelsene i Norge også parallelle historier i USA og i Saudi-Arabia, og akkurat dette syntes jeg fungerte svært godt. Ideen bak boka er faktisk veldig god, men det jeg «leste» klarte ikke å innfri. I tillegg syntes jeg oppleseren til tider var litt irriterende, men jeg er ikke så fryktelig vant med lydbøker, så det kan være det bare er en vanesak.
Det at jeg har uforklarlige problemer med å lese ferdig bøker av Anne Holt ble jeg påminnet om på et bookcrossing-møte i Oslo i vinter, hvor Elin fortalte om hvorfor hun ikke leser bøker av Unni Lindell. Jeg har lest noen av bøkene til Unni Lindell før, synes de har vært spennende og grei underholdning, og har ikke hatt noen spesiell grunn til å mislike dem… derfor var det litt ironisk når jeg leste kommentaren Schizofrene er ålreite folk i Aftenposten for noen uker siden, og fant ut at jeg nå likevel er litt tvilende til å lese Lindells nyeste bok, Honningfellen. Jeg har også en person som lider av schizofreni i familien, og dersom boka gir et inntrykk av schizofrene som psykopatiske mordere, så synes jeg det er veldig trist.
Men jeg skal ikke uttale meg for sikkert uten å ha lest boka selv, hehe… nå kan jeg i hvert fall si at jeg har lest (ferdig) en bok av Anne Holt, og jeg er fortsatt ikke helt overbevist…
Pages of a book 